onsdag 27. mai 2009

The song that breakes my heart...

Noen som har hørt eller sett musikkvideoen til sangen concrete angel av martina mcbride?
Det er en sånn trist historie, om en mishandlet jente... Det er så mangen ute i verden som har det likt som henne, så mangen som kan kjenne seg igjen i historien. Jeg håper bare at noen griper inn, at noen tør og si ifra før det er for sent.
Ligger vertfall inn den nydelige teksten til sangen.

She walks to school with the lunch she packed, Nobody knows what she's holding back, Wearing the same dress she wore yesterday, She hides the bruises with the linen and lace.
The teacher wonders but she doesn't ask, It's hard to see the pain behind the mask, Bearing the burden of a secret storm, Sometimes she wishes she was never born.
Through the wind and the rain she stands hard as a stone, In a world that she can't rise above, But her dreams give her wings and she flies to a place where she's loved, Concrete Angel. Somebody cries in the middle of the night, The neighbors hear but they turn out their light, A fragile soul caught in the hands of fate, When mornin' comes it'll be too late.
Through the wind and the rain she stands hard as a stone, In a world that she can't rise above, But her dreams give her wings and she flies to a place where she's loved, Concrete Angel.
A statue stands in a shaded place, An angel girl with an upturned face, A name is written on a polished rock, A broken heart that the world forgot.
Through the wind and the rain she stands hard as a stone, In a world that she can't rise above, But her dreams give her wings and she flies to a place where she's loved, Concrete Angel.

tirsdag 26. mai 2009

Sånn er livet?


Som vi alle erfarer, så er ikke det og leve enkelt. Alle mennesker går gjennom både vanskelige og lykkelige stunder. Disse øyeblikkene former hvem vi er og hvem vi skal bli. Man kan miste en man elsker, venner kan bli fiender, familie kan bli ukjente, avhengighet, gjeld. Og mindre små ting som virker såre for en stund, men som ikke er verdens under gang. Som og stryke på en prøve, kjærlighetssorg, krangling, skuffelser... Det er en uendelig liste over ting som kan hende og som man må gjennom i livet. Noen ganger kan man forhindre slike hendelser, men flesteparten opplever en uforutsigbar smell. Å gå gjennom en slik sorg er en naturlig del av livet. Sorg er veldig utmattende og psykisk slitsomt, men det fører også noe godt med seg – Man lærer av det. Alle viktige hendelser i livet tar man læring av. Det er nok derfor folk har så lett for å si “sånn er livet.” Alle forstår at dette er noe man må gjennomgå. Det er veldig enkelt å si “life sucks”, men det gjør det egentlig ikke. Tenk på alle de trivelige minnene man skaffer seg opp gjennom årene; familie, venner, forelskelse, kyssing, kjærester, sex, nye venner, flytte for seg selv. Når man ser det i et slikt perspektiv, så føler man at gledene i livet er mye sterkere og viktigere enn sorgene. Sorg er noe mennesket vokser på mens glede er noe som gjør livet verdt å leve. Meningen bak disse to ordene beviser hvorfor mennesker er som de er, og forklarer hvorfor vi er forskjellige. Gleden overvinner sorgen til syvende og sist.... Håper jeg?!?!


tirsdag 19. mai 2009

All min kunskap, til ingen nytte....

Hvist du velger og sulte deg vill du gå ned i vekt. Alle går ned i vekt hvis di slutter og spise. Men sulting er både usundt og ukomfortabelt, og du kan ikke sulte deg mangen dagene før du blir syk. Du blir svak, svimmel irritabel, får diare og treg mage om hverandre, og du begynne og bevege deg langsommere. Og når du beveger deg langsommere, vet du at stoffskiftet går ned, og du forbrenner mindre fett. Dessuten tar det som oftest ikke lang tid før du begynne og spise igjen. Men har du sultet deg over tid før du begynner og spise igjen, er stoffskiftet nedsatt. Når du begynner og spise igjen, forbrenner du dårligere enn du gjorde før sulteperioden, fordi du tappte verdifull muskulatur under sulteperioden. Da gikk kroppen på sparebluss med hode og ba kroppen spare på fettet.
Resultatet blir at du samler mer fett i kroppen.
Sørg for at kroppen aldri trenger og gå på sparebluss. Da ødelegger du kroppens evne til å forbrenne kaloriene. Det er derfor viktig å merke seg at du aldri bør ødelegge hodet eller kroppen din med sulting eller lavkaloridietter.

Ikke torturer deg selv! Livet er for kort til det. Lavkaloridietter får kroppen din til å senke stoffskiftet nesten like mye som sultingen gjør. Dessverre kan det skje at kroppen aldri kommer til sitt normale energinivå.
Samtidig som kroppen din ikke bør utsettes for sult, er det viktig å tenke på at du heller ikke må slanke bort musklene dine.
Et annet problem med kosthold som inneholder få kalorier, er at opp mot halvparten av vekttapet i begynnelsen skyldes tap av muskler og vann. Hvis du går ekstra fort ned i vekt i begynnelsen, får du ofte motivasjon til å fortsette, men dessverre går det ikke mange ukene før du opplever at vekta stopper opp. Du har tapt verdifull muskelmasse som har som oppgave å forbrenne fett. Mister du muskelmasse, går forbrenningen dårligere, og til slutt stopper vektreduksjonen opp.

Ikke glem at det er musklene som forbrenner fett, og jo mer muskelmasse du har, jo mer fett forbrenner du. Derfor er det så viktig å bygge muskler mens du går ned i vekt.
Et kilo fett er større i volum enn et kilo muskler, så du vil se tynnere ut med mer muskler. Du blir fastere, og kroppssammensetningen blir riktigere, fordi det blir et mer balanser forhold mellom, vann, fett og muskler i kroppen din.
Derfor bør du først og fremst konsentrere deg om å bygge opp muskelmassen hver eneste dag. Start dagen med å puste dypt inn og ut 12 ganger før du står opp av senga. Da aktiviserer du pustemusklene dine , og forbrenningen begynner til og med før du har stått opp J

Det viktigste er ikke hvor mangen kilo du går ned i vekt, men hvor mangen kilo fett kroppen er i stand til og forbrenne.

En spiseforstyrrelse kan føre til humørsvingninger fordi du får søvnen forstyrret. Humørsvingninger og søvnmangel fører til lav selvfølelse. Og du vet hva lav selfølelse vil gjøre med kroppen din? Kanskje du allerede lider av lav selvfølelse.
Lav selvfølelse kan føre til at du forsømmer kroppen din, som til gjengjeld forsømmer hode ditt. Disse forsømmelsene fører igjen til at du forsømmer di riktige spisevanene. Det er få mennesker som greier og ta hånd om følelsesmessig stress på en fornuftig måte. Et dårlig spisemønster avspeiler følelsene dine. For di fleste mennesker bruker mat som trøst for å komme over følelsesmessige kriser og konflikter , enten krisene er langvarige eller korte. I våre anstrengelser på og gjøre dagliglivet mindre stressende kjemper vi på forskjellige måter. Noen mennesker spiser mindre, noen spiser mer, noen trener mer og noen går og legger seg i håp om at konflikten er løst når di våkner neste dag. Andre mennesker blir totalt handlingslammet, di håper at en engel vil komme ned fra himmelen og fri dem fra deres mangel på handlinger og gjøre dem handligsdyktige.

alt dette er ting jeg har lært gjennom jobben, men alikevell klarer jeg ikke følge egne råd.
Uff, mat er og blir en belastnig, for alltid.
for det første koster det penger, for det andre ødelegger det både kropp og sjel om du ikke spise riktig... Og for det 3 er det bunnen til både krig og fattigdom... Merkelig dette her med mat....