onsdag 28. januar 2009

Tankesurr:

Det eg føle et menneske e, e og ha friheden te og ver deg sjøl, isje bry deg om kan andre mennesker tenke, bare ha den friheden te og ver deg, og isje ver redde.
For vist du isje e det sjøl, kem e du då?

Min inspirasjon for tiå e brandy, den nye cd'en hennas e heilt fantastisk bra, what a comeback seie eg bare!
Eg sidde her aleina, drikke min daglige kopp me kaffi og slappe av litt før eg sga på jobb igjen.
Denne ugå e eg utplassert i salong, sga jobba me klipp,farge, sminke og stilanalyse.
Ganske kjekt, sko bare ønska at eg isje følte meg så makteslause.
Ei gammale barndomsveninna av meg dødde i helgå.
For fyst gang i sitt liv sko hu prøva heroin, men for at hu isje sko ta ein overdose så satte ein 40 år gammale narkomane mann sprøytå på na.
Men, det jekk gale aligavell, så lørdag så mista verden ei onge nydelige jenta, så va så alt for goe for denne onde verden.
Det e skummelt og tenka på, kor skjørt et liv egentlig e, det sga så lide te, og så e du borte,
For alltid. Eg huske når me va små, me lekte i hagen og jekk å besøg te nabo kånå og fekk boller og saft, for hu va jo gammale og synst alltid det va kjekt me selskab.
men nå e du borte, nesten før du fekk starta på live ditt, bare 20 år gammale.
Eg e skuffa øve at du isje konne sei nej, at du isje konne skilla mellom rett og galt den dagen, for det stoffe e lagt av djevelen.
Mitt liv e ødelagt av det, eg har aldri prøvd någe sånt sjøl, isje røykt hasj ein gang, men foreldrene min, ja begge to, har vært og ein av di e framdeles sprøyte narkomane.
Det e isje någe eg e flaue øve, for eg elske morå mi øve alt i verden, og itte hu hadde vært narkomane i øve 15 år, så slutta hu tvert av den dagen hu fekk vida at hu va gravid me lillesysterå mi.
Og nå har hu vært så og sei reine i 9 år, med diverse sprekker. Men hu har klart seg, og det står det respekt av...
Live mitt har vært mye prega av og voksa opp me to narkomane foreldre, men heldigvis blei mormorå mi fostermorå mi når eg va 6 og der har eg bodd siden.
Selfølgelig, eg har opplevd ting i live mitt eg helst vill glemma for alltid, vonne ting, stygge mannfolk, netter aleina, gå uden mad og sittanes i kalle biler og venta...
Men alligavell har eg klart meg bra, eg har vært sterke og eg sga vinna øve deprisjonane mine, eg ska klara og komma meg opp, eg ska nå alt det eg vill!

Og te slutt, ***** jentå mi, eg håbe du har det bra der du e nå, eg sende alle mine tanker te din familie og venner, såv godt, eg vill aldri glemma deg<3

Definition...

I dropped all that baggage,
Let go of that habit,
The pain you can have it.
Now I´m content with me.
I gotta admit,Feels like the beginning.
Now I´m content with me, It´s hard to explain it,
You name it, I've been through it,
The heartache kept breaking.
The same played games.
But I, couldn´t seem to win,
I started to think something was wrong with me.
Till I was finally introduced to happy.
I made the greatest discovery of mankind.
You define the existence of love.
And I found it in you,
Searched my whole life through,
So rare but so true.
The definition of love is you!<3

Snart 1 år baby!!!
Vett du isje lese dette, men eg elske deg, virkeligt!

tirsdag 27. januar 2009

disease...

i'm infected it's like a disease.
like poison, you touched me, my heartbeat it's spreading so sweetly.
what are you thinking.. when we're this close?
i count on the space that i keep.
guards up in towers they're watching, they're waiting,don't hurt me. the walls that protect me, keep me inside.
i hate it when we say goodbye, alone for the rest of the night ...
without you.
tonight, i am waiting for you
to call me when you're not supposed to, i've been trying to send you signs,
the doors to me are hard to find, so stop me, stop me, this time...

søndag 11. januar 2009

Hull i hjerte?

Kjærlighet er selve fundamentet for liv. Om hjertet ikke føler glede, har man et stort tomt hull i brystet som det river og sliter i til man til slutt lar seg ødelegge.
Kjærlighet er ubetinget, og man kan få det til å fungere uansett, om man elsker den personen høyt nok.
Om bare det var sånn med alt. at så lenge du ville åpnå det og streve for og nå det, så klarer du og oppnå drømmen din, men jeg er så sliten, jeg har s mye oppi hode så jeg vill gjøre og som jeg brenner for, men kroppen vill liksom ikke følge med.
Trøtt.

Enda ikke frisk, enda jeg er ferdig med antibiotika kuren, må kanskje til legen og få ny resept...
Dette sliter meg ut. Var ute igår, bursdag, fant ut at lite mat, antibiotika og to flasker vin er dårlig combo, hehe!
Festen begynte bra, men sluttet med at jeg og min kjære måtte gå hjem kl 10, skal ikke gå i detaljer, men jeg spydde helt til idag...
Sto opp 8, vond og ekkel, fikk ikke såve heller.
Var på kino idag og så twilight, helt nydelig film, jeg er forelsket.

Im out kidz<3

tirsdag 6. januar 2009

2 gamle dikt,fra 2006....

De ødela henne sakte men sikkert.
Dyttet og spyttet.
Alle kunne se det i det senkede blikket.
Tårene som brant i øyenkroken.
Smile det forsvant like fort som det kom.
De hånlige kommentarene ble verre med årene.
Og etter hvert kom sårene.

Hjemme var det ingen som forstod.
Hvorfor jenta likte sitt eget blod.
Den såre lengselen etter frihet var der.
Hver natt du ba på dine knær.
Den stakkars lille kroppen.
Det var så vidt hun fikk gjort jobben.
Så uskyldig, så uendelig ren.
Så fantastisk pen.
Din sårhet vil vi for alltid minnes.
Men vi skal bindes på nytt å fylles med gode minner.
Beste var din oppriktighet, det er det som alltid vinner.

(gammelt dikt jeg skrev i mine yngre dager, litt sånn kriserim....)


Ka nå?

Ka skjer nå?
Det gjør vondt å pusta
Tog eg virkelig så feil av deg?
De vakre øynene
Smilet ditt
Du blenda meg
Innhylla meg
I ein eventyrverden
Ein drøm
Kordan blei det et mareritt?
Det gjør vondt
Vondt å tvila
Å ikke vida
Ka skjer nå?
Kor går veien videre herfra?
For oss
Finnes det et "oss"?
Du sa du ville snakka
Om deg og meg
Eg møtte deg
Full av forventning
Men du trakk det tebage
Vifta det vekk
Som ubetydelig
Ane du kor forvirra eg blir
Kor mange tårer eg felle
Kor inderlig eg forbanner deg
Eg hate deg!
Glødende
Det spise meg opp innenfra
Dreber glede
Dreber lyst
Men innser stille
At så sterkt hate man bare
Ein man virkelig elske….

(ung kjærlighed kan ver vonne den og, dette skreiv eg itte det blei slutt mellom meg og ungdomskjæresten min...)

mandag 5. januar 2009

gammalt dikt fra 17.09.07.

Me va fremmanes,bjunte på ein reise,
har aldri drømt om ka me måtte gå igjennom.
Så her står eg, heilt plutseligt,samen me deg...
Ingen fortalte meg ateg sgo finna deg.uventa,alt du jore me hjerta mitt.
Når eg musta håbe,så va du der for og minna meg på at detfins ein nye start.
Live e ein vei,eg vill fortsetta og gå.
Kjærligheden e ei elv,eg vill fortsetta og flyda på.
Live e ein vei, nå og for alltid,ein fantastiske reise.
Eg vill ver her,når verden slutte og snurra.
Eg vill ver her, når stormen tar slutt.
Te slutt vill eg stå her,ved bjunnelsen samen me deg.
Eg viste det va någen,ein plass.
Aleina i mørke, likt som meg.
Nå vett eg at drømmen min vill leva videre.
eg har venta så lenge.Ingenting sga ødelegga meg nå!

års tidene?!?



eg vill ha sommer, våkna te at ei solstråla lure seg inn på romme mitt, gjennom ein glipp i gardinen.
Se den blå himmelen, den blåfargen eg elske, den så bare himmelen kan ha, himmelblå, min blå!Den blå som e konstant, natt og dag, heile sommeren....
Alt e bedre om sommeren, til og med reggene føles bedre om sommeren!
Det lokte godt om sommeren, springa i sannen, barføtt, kjenna sannen så kile mellom tådiane. Kjenna det varma vanne så fosse rondt deg når du bade, solå så varme huden din....
Sommeren føre me seg alt det goa.
Våren e go og...Og mens eg sitte her og e filosofiske, så slår det meg, eg e jo ennå kun i "min" vår, eg har ennå sommeren, høsten me varme farger og glitrane vinter forann meg, live e som årstidene, me bjunne med vår, me fine grønne farger og nysprongne blomster og enne me ein glittranes vinter....Komme eg te og tenka tebage på disse tiene? tenka "det va tier det" ?eg tenke mangen ganger på når eg va liden, flyde tebage i ti, te gammle minner te og brått bli tatt tebage te nåtiden, virkeligheden.
Men e det sånn at me tar kvert ettøyeblikk i vårt liv forgitt? eg håbe at eg i framtiå kan tenka tebage på dette og ver fornøyde me ka eg har opplevd og ka eg har gjort. Eg kom hjem fra skolen idag, og i det eg stappa nøkklane i nøkkehåle hørte eg foglane kvittra, akkuratt som di ville minna meg på, at nå e det snart ein ny vår, ein ny begynnelse....
kom forresten øve et lide sitat fra ein film eg elske, og må bare ud me det for det a så hysterisk morsomt og minna meg sånn om någe meg og min andre halvdel (besteveninnå mi) konne sagt:


"Elizabeth Swann: There will come a time when you have a chance to do the right thing.
Jack Sparrow: I love those moments. I like to wave at them as they pass by."


well, im out<3

Shoppegalskab??

Dette innleget tar jeg på min egen dialekt, beklager om det er slit og lese for noen, hehe :)

Snakke me shoppegalskab? til og med dopapir e gøy og kjøba... så lenge eg kjøbe någe!
eg elske penger, bare synd at eg e finansielt lobotomert!
Lønningsdag , kontoen går fra gabanes hull te klirranes gull. Som den pliktoppfyllanes jentå eg e, vett eg at det luraste eg jør nå e og betala alle faste utgifter, som telefon, kredittkortgjeld og sånt...Eg vett og at eg bør betala tannlegen, legen, treningsentere og bok-klubben som eg alltid glemme og avbestilla :P
I ein ideell verden vett eg at det e det eg bør gjør på lønningsdagen, men desverre esje ideelt virkelighed.
Og i min virkelighed e lønningsdagen kun startskudde for et usansynligt hjernedødt forbruksmaraton som bare e TV3's "luksusfellen" verdig.
Den 10 kver måned starte eg nemlig et intenst men kortvarig liv som innbilt økonomisk uavhengig. Når pengene komme inn på kontoen glitre dollartegnå i øyene og eg bruge pengene så fort eg over hode kan, før eg får muligheden te og ta meg av di samenkrølla regningane.
Eg harsje komt opp me någe svar ennå på koffer det e sånn, aent enn at eg bare elske og bruga penger. Eg vett vaffal at eg isje e aleina me min økonomiske idioti!
Vist du sånn så meg lure på ka så kan ver løysningen på vår selvforskylte økonomiske krise, vell, det e isje ein rige mann, som folk tradisjonelt har ein tendens te og foreslå. Du bruge jo bare opp hans penger og.
Nei, eg har mangen goe forslag te løysninger på økonomiproblemene, som høyere lønn, forbruksmetadon for shopping avhengige hedonister, ein ånd i ein lampe og pengetree som eg stadig drømme om. Eg konne og tenkt meg og begynna og drida pengår. Eventuelt konne ein sperra konto, ei bøtta me kaldt vann i tryne og ein virkelighedsjekk hjelpa, sånn at sånne så meg endeligt våkne opp te vår egen idioti, tar ansvar og lære og tøyla økonomien.Du har heilt rett, det lokte stramt av nyttårforesett her.
Men fyst e det lønning! wohu...... :D

søndag 4. januar 2009

Try to replace it!


Taking it day to day,
Looking for easy ways
To fill my head.
Keeping the feelings down
So I forget.
Where do I go from here?
I tried to, tried to replace this.
With everything, but nothing seemed to fit.
Memories start to fade, I'm thinking i'll be okay.
Chasing the pain away,
But is it gone?
All the familiar signs,
Are hiding behind my eyes.
But I can't move on,Where do I go from here?
How long will I know this,
Feeling i'm broke with,
Pretending i'm alright,
Cause i'm done with hiding,
I wanna get back to my life!!!

fredag 2. januar 2009

can't cry hard enough

Jeg føler meg tryggere når jeg er alene,
jeg vet det høres rart ut.
Men, det er noe beroligende ved lyden av stilhet,
og sitte for meg selv og bare høre.
Vist du tror jeg har gitt deg opp, er du gal.
Vist du tror jeg ikke elsker deg,
så tar du feil.







Det er bare det, at av og til føler jeg at jeg trenger tid alene, og ikke føle meg innestengt.
Jeg trenger og føle meg fri og gjøre det jeg vill til tider.
Men du vet det er meg og deg, for alltid, om jeg fikk bestemme.
Jeg vet du ikke leser dette, men for meg selv så vet jeg at du vet!


Sitter her i senga, du ligger ved siden av meg, sover.
du ser fredfull ut.
I måren skal jeg på jobb igjen, og tilbake til skolen på mandag. Kjenner jeg er sliten i kroppen, vil helst bli i senga for alltid, her, sammen med deg.
Etter å har vært sykemeldt i 8 uker føler jeg meg enda utslitt, sliten.
Men jeg skal klare meg gjennom skole året.
jeg skal fullføre utdanningen min.
Selv om jeg er utslitt, utmattet og tappet for energi og tiltakslyst.

Hvordan kan minner ha så godt tak på deg? At bare et åndedrag eller en duft av noe fra fortiden
kan slenge meg år tilbake, til vonde og gode tider. Men det triste er at di vonde er di jeg husker best. Noen ganger skulle jeg ønske di kunne slettes, og kun di gode ble igjen.
Men, sånn er det ikke. Og jeg skal lære meg og leve med det, koste hva det koste vill!
jeg skal leve live mitt til det fulleste, som om hver dag var den siste<3



"There’s a point in life when you get tired of chasing and trying to fix everything. But it’s not giving up. It’s realizing that youre stronger than you thougt you where, you just have to find the strength within."