fredag 2. januar 2009

can't cry hard enough

Jeg føler meg tryggere når jeg er alene,
jeg vet det høres rart ut.
Men, det er noe beroligende ved lyden av stilhet,
og sitte for meg selv og bare høre.
Vist du tror jeg har gitt deg opp, er du gal.
Vist du tror jeg ikke elsker deg,
så tar du feil.







Det er bare det, at av og til føler jeg at jeg trenger tid alene, og ikke føle meg innestengt.
Jeg trenger og føle meg fri og gjøre det jeg vill til tider.
Men du vet det er meg og deg, for alltid, om jeg fikk bestemme.
Jeg vet du ikke leser dette, men for meg selv så vet jeg at du vet!


Sitter her i senga, du ligger ved siden av meg, sover.
du ser fredfull ut.
I måren skal jeg på jobb igjen, og tilbake til skolen på mandag. Kjenner jeg er sliten i kroppen, vil helst bli i senga for alltid, her, sammen med deg.
Etter å har vært sykemeldt i 8 uker føler jeg meg enda utslitt, sliten.
Men jeg skal klare meg gjennom skole året.
jeg skal fullføre utdanningen min.
Selv om jeg er utslitt, utmattet og tappet for energi og tiltakslyst.

Hvordan kan minner ha så godt tak på deg? At bare et åndedrag eller en duft av noe fra fortiden
kan slenge meg år tilbake, til vonde og gode tider. Men det triste er at di vonde er di jeg husker best. Noen ganger skulle jeg ønske di kunne slettes, og kun di gode ble igjen.
Men, sånn er det ikke. Og jeg skal lære meg og leve med det, koste hva det koste vill!
jeg skal leve live mitt til det fulleste, som om hver dag var den siste<3



"There’s a point in life when you get tired of chasing and trying to fix everything. But it’s not giving up. It’s realizing that youre stronger than you thougt you where, you just have to find the strength within."

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar