Minner...

Det er viktig å holde på barndomsminnene sine.
Ofte kan de ta deg med tilbake til en verden du trodde forsvant.

Vi plukker blomster, tegner hester og blomster i minneboka mi, eller gjettet fargen på neste bil som kom forbi. Dette er minner som bare du og jeg hadde. Ingen andre tok del i dem. Og nå er de bare mine, jeg er den eneste i hele verden som har dem,
det er derfor de er så dyrebare.
jeg husker stemmen din så utrolig godt. Jeg kan høre den hver dag. Og jeg kan se deg, om jeg lukker øynene. Men jeg vil aldri kunne føle deg igjen, hendene dine, huden din, deg.minnene er mange, og selv om de ofte får meg til å gråte, er de dyrebare. Du deler de kun med noen få,eller kanskje er de så unike at du har dem helt for deg selv.

Hyttetur:

Er så forvirret for tiden, på hytte turen grep jeg meg selv i og gjøre noe jeg ikke har gjort på lenge, jeg ba?
"kjære gud, eg vetsje ka eg sga gjør, vett isje kordan eg sga finna rett vei i live og få det på rett kjøl igjen, eg trenge hjelp."
Jeg for sammen, hvorfor plager jeg gud med mine problemer?
Han har sikkert gitt meg opp for lenge siden, hvorfor skal han høre på meg nå?
Men sjelen min hadde sin egen vilje for jeg la til:
"e du der, gud? hør på meg, ver så snill."
Me et så fekk eg liksom ein ro, og ein tanke slo meg, hold deg opptatt.
Det seie alltid mormor og, "Fysisk arbeid hjelper en med og takle psykisk smerte"
Så nå prøver jeg og holde meg opptatt så ofte jeg kan... I
steden for og tenke så mye...

Im out<3

Ikke alltid like lett og være liten...

For et par dager siden så trasket jeg av gåre til jobb. jeg går alltid i ganske raskt tempo, hater å være for sent ute til ting, så er heller et kvarter tidlig ute.

allikevel så kommer det alltid folk bak meg som skal frese forbi.

jeg går i et raskt tempo,PLS, hold deg bak

.Til tross for at slike ting irriterer meg, synes jeg det er verre med de som går å puster deg i nakken istede for å gå forbi.

men uansett, på vei bort til bussen, der går jeg.

i et hyppig temp glad og fornøyd.

før jeg hører en gnom som kommer traskende bak meg. jeg går fortere. han kommer nærmere.jeg går enda raskere og kjenner jeg begynner å bli småligirritert.

så jeg bestemmer meg for å gå så fort at personen ikke vil ta meg igjen. jeg tråkker tråkker og tråkker, men personen bak meg tar meg allikevel igjen.

når jeg omtrent kappgår igjenom bakklandet, ser jeg personen kommer opp på siden min og er i ferd med å passere meg. jeg nærmest jogger nå. pulsen stiger og jeg merker det er glovarmt innenfor den enorme jakka som får meg til å se ut som hufsa fra mumitrollet.blodsprengt i tryne, svetten renner og pulsen er på max.så snur jeg på hode og ser en to meter lang slusk som passerer meg i et så avslappet tempo at det er skremmende.

han ser ut som en tro kopi av tegneseriefiguren Viggo, og jeg kødder ikke med deg. før han får strekkt ut de lange stankelbeina sine til et steg, har jeg rekkt å ta mine førti. Slasken nikker til meg og gir meg et noe forfjamset smil, får han stirrer ned i bakken igjen og rusler videre. igjen står jeg, pustene og pesene som om jeg hadde løpt maraton, rød som en tomat med svetteperler i pannen og krampe i lårene. Nei, det er ikke alltid like lett å være liten...

been Thinking...

Plutselig ser jeg meg selv og føler meg fryktelig utakknemmelig.
Glemmer så alt for ofte og fortelle mine nærmeste at jeg bryr meg og at jeg er glad i dem.
Av og til sier jeg det, men handling sier så mye mer enn ord.
Når fortalte du sist til en av dine nærmeste hvor glad du er i dem og hvor takknemmelig du er for at de er din venn?
tenk om det en dag skulle være for seint. tenk om du plutselig våkner opp en dag for å finne ut at en av dine nærmeste er revet fra deg.
du får aldri møte denne personen igjen, og du fikk aldri sagt at du faktisk setter pris på hva denne personen gjør for deg. jeg skal bli flinkere.
Jeg ville aldri klart å sitte igjen med en følelse av å ha mistet en person som betyr uendelig mye for meg uten å ha fortalt denne personen hvor mye han/hun faktisk betyr for meg og hvor mye bedre ting er fordi denne personen er en del av meg.
Det trenger ikke være mye, men bare å vite at du har en venn der som gjør alt for å få deg lykkelig. En person som synes du er verdifull. En person som gjør sitt beste for at du skal ha det godt.
En som alltid spør om du har det bra. En som i det hele tatt alltid ser ut til å tenke på deg fremmfor seg selv. En som gjør dagen din bra bare ved å smile til deg. En som bryr seg.hvorfor i alle dager glemmer man å takke dem? kansje ikke de mest synlige, men de som faktisk er med på å forme livet ditt. verden er ikke rettferdig og innimellom er ikke folk som du tror. dine ord kan avgjøre mer enn hva du er istand til å forstå. man tror aldri det kommer til å skje, men hva om det en gang gjør det. hva om det plutselig skulle være for sent?
vil du ikke da i det minste ha fred i sjelen og kunne tenke,: jeg fikk hvertfall fortalt hvor glad jeg er i deg<3

Angrer på at jeg av og til er sint og ikke vill forstå.
jeg vet jeg burde vist at jeg bryr meg i den vanskelige tiden,hun er voksen, har sitt eget liv.
hun er den store, beskytteren, hun er mammaen min.
men hun er bare et menneske hun også.
og vi trenger alle hånden på skulderen når det er tøft.
en stemme som sier at jeg er der.
en som hjelper deg til å ville stå opp om morgenen å smile.
og det spiller ingen rolle om det er datteren din.
for det er nerværet og omtanken som teller.
Det er ikke stort jeg kan gjøre.
Jeg har ikke mye penger.
Jeg vet ikke alltid hva jeg skal si.
Jeg har ikke mye jeg kan gi.
men jeg er her.
Her for deg...

Tenk deg....

Tenk deg at det e ein bank, som kver morgen sette inn 86.400 kroner på kontoen din, men banken overføre isje pengene te neste dag.

Kver natt blir alle pengene du isje brukte opp den dagen sletta fra kontoen.

Ka ville du gjort i et sånt tilfelle?

E du som meg så ville du selvfølgelig brukt opp alle pengene den dagen.

kver og ein av oss har virkelig ein sånn konto!

Men det e isje penger så blir satt på kontoen din, men TID!

Kver dag så får du 86400 sekunder.

Kver einaste natt blir den tiå du isje har brukt fjerna, ingenting blir overført te neste dag og du kan heller isje bruga någe på forskudd.Kver einaste dag blir ein ny konto oppretta for deg. Kver einaste natt blir det som e ubrukt fjerna. Hvis du unnlate å bruga dagens innskudd e det du som må bæra tabe. Det e ingen vei tebage. Du kan isje overtrekka kontoen for i morgen! Du må leva i nuet og bruga dagens innskudd.

Og husk at tiå isje vente på någen.

Gårsdagen e historie.

Morgendagen e et mysterium.

Dagen i dag e ein gave.

I cant stay away...

This is wrong
I should be gone
Yet here we lay'
Cause I can't stay away.

Roses bloom
In your dirty room
I come to play'
Cause I can't stay away

I'm conflicted
I inhale now
I'm addicted
To this place
To you babe
I can't stay away

We get up, we go down
Then we go one more round
It's wrong, they say
I can't stay a- I can't stay away....

I know
I said that I would keep my word
I wished that I could save you from the hurt
But things will never go back to how we were
I'm sorry.
I can't be your world
You know I love you, I really do
But I can't fight anymore for you.
And I don't know, maybe we'll be together again...
Sometime, in another life.
The way you're holding on to me
Makes me feel like I can't breathe
Just let me go, just let me go
It just won't feel right inside
God knows I've tried...
maybe... In another life....

vet ikke hva jeg skal gjøre lengre, alt raser i inni meg, og uten for reser verden min sammen, kroppen og hjernen vil ikke sammarbeide...