been Thinking...

Plutselig ser jeg meg selv og føler meg fryktelig utakknemmelig.
Glemmer så alt for ofte og fortelle mine nærmeste at jeg bryr meg og at jeg er glad i dem.
Av og til sier jeg det, men handling sier så mye mer enn ord.
Når fortalte du sist til en av dine nærmeste hvor glad du er i dem og hvor takknemmelig du er for at de er din venn?
tenk om det en dag skulle være for seint. tenk om du plutselig våkner opp en dag for å finne ut at en av dine nærmeste er revet fra deg.
du får aldri møte denne personen igjen, og du fikk aldri sagt at du faktisk setter pris på hva denne personen gjør for deg. jeg skal bli flinkere.
Jeg ville aldri klart å sitte igjen med en følelse av å ha mistet en person som betyr uendelig mye for meg uten å ha fortalt denne personen hvor mye han/hun faktisk betyr for meg og hvor mye bedre ting er fordi denne personen er en del av meg.
Det trenger ikke være mye, men bare å vite at du har en venn der som gjør alt for å få deg lykkelig. En person som synes du er verdifull. En person som gjør sitt beste for at du skal ha det godt.
En som alltid spør om du har det bra. En som i det hele tatt alltid ser ut til å tenke på deg fremmfor seg selv. En som gjør dagen din bra bare ved å smile til deg. En som bryr seg.hvorfor i alle dager glemmer man å takke dem? kansje ikke de mest synlige, men de som faktisk er med på å forme livet ditt. verden er ikke rettferdig og innimellom er ikke folk som du tror. dine ord kan avgjøre mer enn hva du er istand til å forstå. man tror aldri det kommer til å skje, men hva om det en gang gjør det. hva om det plutselig skulle være for sent?
vil du ikke da i det minste ha fred i sjelen og kunne tenke,: jeg fikk hvertfall fortalt hvor glad jeg er i deg<3

Angrer på at jeg av og til er sint og ikke vill forstå.
jeg vet jeg burde vist at jeg bryr meg i den vanskelige tiden,hun er voksen, har sitt eget liv.
hun er den store, beskytteren, hun er mammaen min.
men hun er bare et menneske hun også.
og vi trenger alle hånden på skulderen når det er tøft.
en stemme som sier at jeg er der.
en som hjelper deg til å ville stå opp om morgenen å smile.
og det spiller ingen rolle om det er datteren din.
for det er nerværet og omtanken som teller.
Det er ikke stort jeg kan gjøre.
Jeg har ikke mye penger.
Jeg vet ikke alltid hva jeg skal si.
Jeg har ikke mye jeg kan gi.
men jeg er her.
Her for deg...