Hvorfor er det sånn at di små tingene vi så ofte blir glad for, glemmer vi og gjøre mot/til andre?
For eksempel smile til en fremed på gata, spøre jenta/gutten me den fine genseren hvor di har kjøpt den, fortelle kassedama på lokalbutikken at hun passet den nye hårklippen, fortelle en venn at du syns di har kul klesstil, eller si til noen du bryr deg om at du er glad i dem. Det er så små ting her i livet som skal til for og lyse opp noens dag.
Igår foreksempel var jeg på kvadrat (lokalt kjøpesenter) og dama i kassa på bik-bok lurte på hvor jeg hadde kjøpt t-skjorta mi, fordi hun syns den var så søt. (jeg hadde på meg en grå t-skjorte med en my litle pony i alle regnbuensfarger.) Eller sist uke på jobb så var det en dame som synst jeg sminka meg så pent og lurte på hvilken maskara jeg brukte.
Og sånne ting er så hyggelig og høre, men vi glemmer så ofte og fortelle eller spørre den personen det gjelder. Noen ganger, når det gjelder oss jenter handler det kanskje litt om sjalusi også? det er ofte jeg tar meg selv i og skjule på pene jenter/gutter jeg ikke kjenner og tenke stygge tanker, men sannheten er at jeg kjenner hun/ham ikke. Og di kan være frivillige på aldershjemmet for alt jeg vet. (skam meg, jeg gremmes over meg selv hver gang jeg får slike tanker)
Ærligtalt, hva skjedde med behandle andre sånn du selv vill bli behandlet? Har det forsvunnet blandt dagens ungdom?
Jeg har så mangen hvorfor jeg vill stille..
Hvorfor blinker stjernene og hvorfor dør di?
Hvorfor fins det forskjellsbehandling og rasisme, når vi alle er laget på samme måte?
Hvorfor kjenner jeg vinden og guds kjærlighet men klarer ikke se dem?
Hvorfor må mennesker sulte når det fins så mye mat?
Hvorfor blir vi syke, når det finnes så mangen medisiner?
Hvorfor skal man liksom slutte og leke, bare fordi man er "voksen"?
Jeg kunne fortsatt i en evighet, og jeg har tenkt og fortsette og stille spørsmål til ting rundt meg, så lenge jeg lever, selv om jeg ikke alltid får det svaret jeg har lyst på, og noen ganger får jeg ikke svar i det hele tatt.
Og jeg håber ikke at neste gang jeg spør hvorfor, at jeg blir svart med jo derfor! Det er det verste jeg vet, hehe :)
mandag 6. juli 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar