Me va fremmanes,bjunte på ein reise,
har aldri drømt om ka me måtte gå igjennom.
Så her står eg, heilt plutseligt,samen me deg...
Ingen fortalte meg ateg sgo finna deg.uventa,alt du jore me hjerta mitt.
Når eg musta håbe,så va du der for og minna meg på at detfins ein nye start.
Live e ein vei,eg vill fortsetta og gå.
Kjærligheden e ei elv,eg vill fortsetta og flyda på.
Live e ein vei, nå og for alltid,ein fantastiske reise.
Eg vill ver her,når verden slutte og snurra.
Eg vill ver her, når stormen tar slutt.
Te slutt vill eg stå her,ved bjunnelsen samen me deg.
Eg viste det va någen,ein plass.
Aleina i mørke, likt som meg.
Nå vett eg at drømmen min vill leva videre.
eg har venta så lenge.Ingenting sga ødelegga meg nå!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Mye sannhet i det diktet. Motiverende !
SvarSlett