Det eg føle et menneske e, e og ha friheden te og ver deg sjøl, isje bry deg om kan andre mennesker tenke, bare ha den friheden te og ver deg, og isje ver redde.
For vist du isje e det sjøl, kem e du då?
Min inspirasjon for tiå e brandy, den nye cd'en hennas e heilt fantastisk bra, what a comeback seie eg bare!
Eg sidde her aleina, drikke min daglige kopp me kaffi og slappe av litt før eg sga på jobb igjen.
Denne ugå e eg utplassert i salong, sga jobba me klipp,farge, sminke og stilanalyse.
Ganske kjekt, sko bare ønska at eg isje følte meg så makteslause.
Ei gammale barndomsveninna av meg dødde i helgå.
For fyst gang i sitt liv sko hu prøva heroin, men for at hu isje sko ta ein overdose så satte ein 40 år gammale narkomane mann sprøytå på na.
Men, det jekk gale aligavell, så lørdag så mista verden ei onge nydelige jenta, så va så alt for goe for denne onde verden.
Det e skummelt og tenka på, kor skjørt et liv egentlig e, det sga så lide te, og så e du borte,
For alltid. Eg huske når me va små, me lekte i hagen og jekk å besøg te nabo kånå og fekk boller og saft, for hu va jo gammale og synst alltid det va kjekt me selskab.
men nå e du borte, nesten før du fekk starta på live ditt, bare 20 år gammale.
Eg e skuffa øve at du isje konne sei nej, at du isje konne skilla mellom rett og galt den dagen, for det stoffe e lagt av djevelen.
Mitt liv e ødelagt av det, eg har aldri prøvd någe sånt sjøl, isje røykt hasj ein gang, men foreldrene min, ja begge to, har vært og ein av di e framdeles sprøyte narkomane.
Det e isje någe eg e flaue øve, for eg elske morå mi øve alt i verden, og itte hu hadde vært narkomane i øve 15 år, så slutta hu tvert av den dagen hu fekk vida at hu va gravid me lillesysterå mi.
Og nå har hu vært så og sei reine i 9 år, med diverse sprekker. Men hu har klart seg, og det står det respekt av...
Live mitt har vært mye prega av og voksa opp me to narkomane foreldre, men heldigvis blei mormorå mi fostermorå mi når eg va 6 og der har eg bodd siden.
Selfølgelig, eg har opplevd ting i live mitt eg helst vill glemma for alltid, vonne ting, stygge mannfolk, netter aleina, gå uden mad og sittanes i kalle biler og venta...
Men alligavell har eg klart meg bra, eg har vært sterke og eg sga vinna øve deprisjonane mine, eg ska klara og komma meg opp, eg ska nå alt det eg vill!
Og te slutt, ***** jentå mi, eg håbe du har det bra der du e nå, eg sende alle mine tanker te din familie og venner, såv godt, eg vill aldri glemma deg<3
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Huff, forferdelig at du har opplevd alle disse tingene. Men det at du ikke er sint på moren din (som mange ville vært) er beundringsverdig. Jeg tror du kommer til å klare det igjennom deprisjonene dine, du er en sterk jente! Leit at du har mistet en venn. Hun er i hvertfall på et bedre sted, det er jeg sikker på!
SvarSlettVarme tanker fra Vikkan.
Ville bare si at jeg tok en angrepille i dag (: Fikk ikke tak i før.
SvarSlettHei, uff grusomt det med venninnen din. Jeg sender en tanke og en klem.
SvarSlettSå trist.=( Det må ha vært vanskelig å vokse opp med narkomane foreldre. Selv har jeg en mor som har alvorige tvangstanker og angst. Det kan selvsagt ikke sammenlignes, men det har ikke vært lett å vokse opp med det heller..
SvarSlettHåper virkelig det ordner seg for deg!
Klem fra Midnight