Er så forvirret for tiden, på hytte turen grep jeg meg selv i og gjøre noe jeg ikke har gjort på lenge, jeg ba?
"kjære gud, eg vetsje ka eg sga gjør, vett isje kordan eg sga finna rett vei i live og få det på rett kjøl igjen, eg trenge hjelp."
Jeg for sammen, hvorfor plager jeg gud med mine problemer?
Han har sikkert gitt meg opp for lenge siden, hvorfor skal han høre på meg nå?
Men sjelen min hadde sin egen vilje for jeg la til:
"e du der, gud? hør på meg, ver så snill."
Me et så fekk eg liksom ein ro, og ein tanke slo meg, hold deg opptatt.
Det seie alltid mormor og, "Fysisk arbeid hjelper en med og takle psykisk smerte"
Så nå prøver jeg og holde meg opptatt så ofte jeg kan... I
steden for og tenke så mye...
Im out<3
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
eg sunst d va lurt av deg å be eg :) Å den freden du følte kan ver ett tegn på at dår faktisk finst ein Gud :)
SvarSlettJeg tror det finnes en gud. Selv om jeg ikke snakker så ofte til ha, kanskje han likevel hører etter når du først ber?
SvarSlettConfused: eg kan isje lesa bloggen din lengre, men eg sette pris på at du ennå lese på min :)
SvarSlett