Because you live, i live...

I dag har jeg vasket leiligheten, solt meg og lest i boka mi, bakt kake og laget stor middag til gjestene i suprise babyshower jeg holdt for en av mine beste venninder. Så pakket jeg, for imårra etter jobb så reiser jeg avgårde mot kr.sand. En dag nærmere dyreparken!!!!

Sitter i senga mi og skriver, gutten min ligger vedsiden av meg og snorker som et udyr, men jeg tror aldri jeg ville vært foruten, snorkingen er så gjennomført at jeg tror det er noe som har tatt mangen års erfaring, hehe...

Jeg Trenger Deg

Jeg trenger deg. Jeg har aldri forsøkt å forklare deg hvor inderlig, jeg tenker at denne kunnskapen kanskje kan misforstås og føles som en byrde. Det er ikke meningen. Jeg vil ikke vær noe lodd for deg. Men jeg trenger deg,

Jeg trenger deg ikke så ofte, eller så mye av gangen. Jeg trenger ikke huden din eller hånden din eller blikket ditt eller måten du går på, dypt begravet i en tanke. Jeg liker disse tingene, men jeg trenger dem ikke. Det jeg trenger, er deg. Denne høyst flyktige sammensetnigen av egenskaper og erfaringer vi kanskje kan kalle sjel, eller essens, eller noe helt annet. Det som gjør deg til mer enn en kropp. Dette trenger jeg.

Jeg trenger deg ikke her, ikke nær meg, ikke i samme by, ikke i samme land. Jeg trenger deg ikke ved siden av meg på gaten, i sengen min eller ved siden av meg i kinomørket. Jeg trenger deg ikke på telefonen eller på pub. Jeg trenger deg ikke på ferie, jeg trenger deg ikke på en mandag, jeg trenger deg ikke til nyttår. Men jeg trenger deg.

Jeg trenger ikke så mange. Jeg liker det, men jeg trenger det ikke. Men du er et behov for meg. Du kan være på andre siden av planeten, det går fint, du kan gifte deg eller bli eremitt eller flytte inn der jeg bor. Alt sammen går like bra, så lenge du finnes. Det er alt jeg trenger. Det er så lite at det blir helt enormt. Jeg trenger at du er. Det gjør det så mye bedre å være meg.

Jeg vet ingen andre som gjør det så bra som du.