"Angst har alltid vært svært livsbekreftende, og de mest livsdugelige menneskene i dag er kanskje de som kalles nevrotiske."

Jeg kjemper gamle slag i søvne nå. Alle ordene jeg kom på en uke for sent, alle argumentene jeg la lokk på, alle gangene jeg følte at jeg egentlig ville være sint, men ga opp fordi sinnet ikke kunne hjelpe meg - nå er de her igjen. Jeg slår og skriker og hyler og kaster ting i veggen mens jeg ligger ganske urørlig i en seng med svart laken, svart pute og svart teppe. I natten er jeg nesten borte. I drømmene mine har alle feil ansikt, men får likevel det de fortjener. Og når jeg våkner, er jeg mer uthvilt enn noensinne.

Den som ikke føler angst, mangler noe som ingen kan være foruten: fantasi

Vell, snart reiser jeg på en 2 ukers lang ferie med samboeren min og et vennepar av oss.
Jeg gleder meg utrolig mye til og komme meg vekk, oppleve nye ting og slippe bekymringer for en stund.
Men akkuratt nå er alt jeg tenker på FLYSKREKK!!!!!! Jeg gruer meg så utrolig mye til selve flyturen, vertfall nå etter di 2 siste flystyrta den siste måneden *grøss og gru* Lurer seriøst på om jeg skal ha på meg redningsvest og overlevelses sekk hele flyturen, for og være på den sikre siden. Men tyepen min og vennepare vårt vil vi skal drikke og kose oss litt fordi vi er fremme i kreta i 1 tia på natta og da vill di bare innom hotellet og så gå på et utested, jeg derimot tror at vist jeg intar alkohol kommer jeg til og bli dobbelt så hysterisk. What 2 do? jeg er så utrolig redd for og fly, det lengste jeg har fløyet di siste 5 åra er frem og tilbake til oslo (der x'en min bodde) Men kreta er en så mye lengre flytur... Får spørre legen om noe beroligende eller noe sånt, vist ikke begynner jeg helt sikkert og freake ut i det flykapteinen sier vi er nå 350000 f over have lrns... husker ikke helt hva det er di sier, hehe! Noen andre som lider av flyskrekk? noen som har gode råd?

So many WHY'S....

Hvorfor er det sånn at di små tingene vi så ofte blir glad for, glemmer vi og gjøre mot/til andre?
For eksempel smile til en fremed på gata, spøre jenta/gutten me den fine genseren hvor di har kjøpt den, fortelle kassedama på lokalbutikken at hun passet den nye hårklippen, fortelle en venn at du syns di har kul klesstil, eller si til noen du bryr deg om at du er glad i dem. Det er så små ting her i livet som skal til for og lyse opp noens dag.

Igår foreksempel var jeg på kvadrat (lokalt kjøpesenter) og dama i kassa på bik-bok lurte på hvor jeg hadde kjøpt t-skjorta mi, fordi hun syns den var så søt. (jeg hadde på meg en grå t-skjorte med en my litle pony i alle regnbuensfarger.) Eller sist uke på jobb så var det en dame som synst jeg sminka meg så pent og lurte på hvilken maskara jeg brukte.
Og sånne ting er så hyggelig og høre, men vi glemmer så ofte og fortelle eller spørre den personen det gjelder. Noen ganger, når det gjelder oss jenter handler det kanskje litt om sjalusi også? det er ofte jeg tar meg selv i og skjule på pene jenter/gutter jeg ikke kjenner og tenke stygge tanker, men sannheten er at jeg kjenner hun/ham ikke. Og di kan være frivillige på aldershjemmet for alt jeg vet. (skam meg, jeg gremmes over meg selv hver gang jeg får slike tanker)
Ærligtalt, hva skjedde med behandle andre sånn du selv vill bli behandlet? Har det forsvunnet blandt dagens ungdom?


Jeg har så mangen hvorfor jeg vill stille..
Hvorfor blinker stjernene og hvorfor dør di?
Hvorfor fins det forskjellsbehandling og rasisme, når vi alle er laget på samme måte?
Hvorfor kjenner jeg vinden og guds kjærlighet men klarer ikke se dem?
Hvorfor må mennesker sulte når det fins så mye mat?
Hvorfor blir vi syke, når det finnes så mangen medisiner?
Hvorfor skal man liksom slutte og leke, bare fordi man er "voksen"?

Jeg kunne fortsatt i en evighet, og jeg har tenkt og fortsette og stille spørsmål til ting rundt meg, så lenge jeg lever, selv om jeg ikke alltid får det svaret jeg har lyst på, og noen ganger får jeg ikke svar i det hele tatt.
Og jeg håber ikke at neste gang jeg spør hvorfor, at jeg blir svart med jo derfor! Det er det verste jeg vet, hehe :)

Bekymring er som en gyngestol: den gir deg noe og gjøre, men den får deg ingen steder.

Jeg har begynt og tenke over hvor ofte jeg intar alkohol, og det er ca hver helg.
Er det for mye? Det er ikke alltid jeg drikker meg full, men det blir alltid et par øl eller ei flaske vin.
Jeg er egentlig ikke en sånn som e så spessielt glad i smaken av alkohol, men cider og noen forskjellige viner går godt ned.
Egentlig liker jeg også en iskald pils på en solfull dag, men det gjør jeg ikke så ofte.
Men uans, over til hva jeg skulle fram til, jeg er egentlig ikke sikker på om jeg hadde noen mening med dette innlegge, for uten og fortelle alle andre om mine drikke-vaner, hehe!
Er dere sånn som meg som drikker så og si hver helg? Burde jeg i en alder av 21 roe ned drikkingen til mere spessielle anledninger? Eller er jeg enda ungdom og kan leve livet noen år til? hehe.....
Det verste er at i mine eldre dager har jeg lagt merke til at bakrusen blir særdeles mye verre enn det den var da jeg var tenåring, jeg fungerer så og si ikke dagen etter jeg har intatt en del mengder alkohol....
Hør på meg da, snakker som jeg skulle vært eldgammel, but thats not the case... heldigvis ikke enda ;)

Et lite sitat som jeg liker så godt:

«Hvilken vei skal jeg ta?» spør Alice.
«Hvor skal du?» svarer katten.
«Det vet jeg ikke,» svarer Alice.
«Da kan du ta den veien du vil,» svarer katten.
Lewis Carrol

Begynnelsen på en bra dag...

(søte lille terasssen min)

Min perfekte morgen er en kaffe latte og en moden mango på tarassen mens solen begynner og titte fram, jeg har såvet 7-8 timer og våknet av meg selv før alarmen har ringt. Tidlig morgen, nydusjet, men har ennå ikke sagt et ord (jeg liker ikke å snakke om morgenen); fingrene glir gjennom saftig, sterkgult fruktkjøtt som skilles fra det rødgrønne skinnet i en sveipende, våt bevegelse som får fruktsaften til å renne som små solelver. Etterpå - slikk fingrene rene. Alt dette før dagen egentlig har begynt.

Hva utgjør din perfekte morgen?

so, this is me

Etter støtte fra dere andre bloggere har jeg nå bestemt meg for og stå fram.
Takk for all støtte.
Såm, dette er meg: silje :)

Ikke lenger et mysterie?

Vell, jeg har tenkt og tenkt, og har kommet fram til at jeg trenger litt hjelp til denne avgjørelsen….

Jeg har tenkt og gjøre en del forandringer her på bloggen min.
Jeg vill gå ut me bilder og jeg vill utlevere min egen person, så innleggene mine blir kanskje ikke helt som tidligere, men jeg skal gjøre mitt beste for at bloggen fortsatt skal være spennende og personlig, men innleggene blir kanskje ikke like intime, men litt mer som en dagbok.
Fram til nå har det vært en del dikt og sitater osv, jeg vill fortsette med sånne ting, det er en fin inspirasjonkilde, og det er sånne småting som hjelper meg gjennom hverdagen. Jeg håper på og få litt flere lesere, nå som også nære venner og bekjentekan lese bloggen min. Uten om dette så vil jeg bare si at dette blir en personlig blogg, jeg vill ikke legge ut om min familie eller om arbeidsplassen min,
siden det ikke passer seg helt :)
Tør jeg dette? Det er litt skummelt og utlevere seg på denne måten, men jeg vil bare stå fram og vise at helt normale personer også har sine oppturer og nedturer. Og at man ikke skal dømme boken etter omslaget, for det er mangen som tror jeg er både naiv og godtroene, alltid glad å smilenes, men saneheten, om hva jeg har vært igjennom i livet er det ikke like mangen som vet. Jeg synes det er viktig og vise at selv om du har hatt en vanskelig oppvekst så kan du gjøre det bra i livet, komme deg opp og fram, for vanskelige ting gjør deg bare sterkere. Jeg føler vertfall at alt jeg har gått igjennom i livet har gjort at jeg hver dag prøver og være en bedre person.

Hva syns dere, Skal jeg gjøre det?

Because you live, i live...

I dag har jeg vasket leiligheten, solt meg og lest i boka mi, bakt kake og laget stor middag til gjestene i suprise babyshower jeg holdt for en av mine beste venninder. Så pakket jeg, for imårra etter jobb så reiser jeg avgårde mot kr.sand. En dag nærmere dyreparken!!!!

Sitter i senga mi og skriver, gutten min ligger vedsiden av meg og snorker som et udyr, men jeg tror aldri jeg ville vært foruten, snorkingen er så gjennomført at jeg tror det er noe som har tatt mangen års erfaring, hehe...

Jeg Trenger Deg

Jeg trenger deg. Jeg har aldri forsøkt å forklare deg hvor inderlig, jeg tenker at denne kunnskapen kanskje kan misforstås og føles som en byrde. Det er ikke meningen. Jeg vil ikke vær noe lodd for deg. Men jeg trenger deg,

Jeg trenger deg ikke så ofte, eller så mye av gangen. Jeg trenger ikke huden din eller hånden din eller blikket ditt eller måten du går på, dypt begravet i en tanke. Jeg liker disse tingene, men jeg trenger dem ikke. Det jeg trenger, er deg. Denne høyst flyktige sammensetnigen av egenskaper og erfaringer vi kanskje kan kalle sjel, eller essens, eller noe helt annet. Det som gjør deg til mer enn en kropp. Dette trenger jeg.

Jeg trenger deg ikke her, ikke nær meg, ikke i samme by, ikke i samme land. Jeg trenger deg ikke ved siden av meg på gaten, i sengen min eller ved siden av meg i kinomørket. Jeg trenger deg ikke på telefonen eller på pub. Jeg trenger deg ikke på ferie, jeg trenger deg ikke på en mandag, jeg trenger deg ikke til nyttår. Men jeg trenger deg.

Jeg trenger ikke så mange. Jeg liker det, men jeg trenger det ikke. Men du er et behov for meg. Du kan være på andre siden av planeten, det går fint, du kan gifte deg eller bli eremitt eller flytte inn der jeg bor. Alt sammen går like bra, så lenge du finnes. Det er alt jeg trenger. Det er så lite at det blir helt enormt. Jeg trenger at du er. Det gjør det så mye bedre å være meg.

Jeg vet ingen andre som gjør det så bra som du.

Kall det utfordringer, ikke problemer

Livet er som barndommens stigespill, umuligt og komme seg igjennom uten å ramle ned noen stiger.... Men sånn er det for alle, jeg har bestemt meg for at jeg skall begynne og prøve og skrive noen mer posetive innlegg om dagligdagse ting. Gjerne flere oppmuntrene innlegg. Jeg har vanskelig for og skrive om dagligdagse ting, fordi som oftes skriver jeg mest og best når jeg er litt deprimert. Men nå er det sommer, og bloggen min gjennspeiler som regel følelsene mine, og for tiden har jeg det ganske okei :)

Gleder meg forresten utrolig mye til helga, skal reise med venner ned på hytta til "svigers", så skal vi i kr.sand dyrepark på lørdagen. Og som den lille ungen jeg er inderst inne, klarer jeg ikke skjule hvor mye jeg gleder meg, hehe! Flaut og innrømme, men som en klok person(?) en gang sa: man er ikke voksen før man innrømmer barnet i seg.
Føler bloggen jeg som regel er inne og leser på er relativt stillestående for tiden, så det er vist
ikke bare jeg som har blogg-tørke. Men, jeg lover, jeg skal prøve og blogge oftere.
Promise!<3

Pusset opp..

Nå har jeg pusset opp bloggen litt, syntes det var på tide med litt forandring :)
Akkuratt som live mitt, er hode også uryddig, jeg driver stadig og ommublerer, rydder, kaster, prøver og gjemme bort ting, tanker....

Jeg har aldri forstått hvordan man kvitter seg med sorg, med smerte, med tanker som ødelegger, med idéer man aldri burde hatt. I likhet med alt det gode kan jeg aldri få det til å forsvinne. Det er i stedet en evig ryddeaksjon hvor alt flyttes på, omarrangeres og pakkes ned til passe størrelse, legges et sted hvor det er vanskelig å nå. Helt til jordskjelvet kommer og ingenting lenger er på plass.

venn...

Du er min venn. Dette kan jeg si til deg, uanstrengt, og mene det som jeg sjelden har ment det før, du er min venn, en slik venn jeg brekker ryggen for om det trengs, en slik venn jeg gir bort en nyre til. Du er en slik venn jeg ikke trenger å snakke så ofte med for å vite at du fortsatt er en venn, det er ikke noe behov for de stadige oppdateringene om hva som skjedde på jobben og hva hun sa og han sa og når de sa det, du trenger ikke vite hva jeg spiste til middag i går og jeg trenger ikke vite hvem du kysset sist. Det er ikke slike venner vi er.

Du er en slik venn som får meg til å føle meg mindre alene. Du er en slik venn som bekrefter og avkrefter med samme tyngde, som ikke lar meg slippe unna med noe, som bare spør når du virkelig vil vite noe. Du er en slik venn som er helt villig til å ta de fullstendig endeløse og svar-anorektiske diskusjonene om alt det som er så mye større enn oss, og du er en slik venn jeg vil beskytte og redde ut fra et brennende hus om det så skulle bety at jeg dør selv.

Noen ganger har jeg sett deg uten at du har sett meg. Du går i gatene uten å bli lagt merke til, tenker kanskje (sikkert) på noe du kanskje kan fortelle meg om en dag (eller kanskje ikke, det er opp til deg), og jeg blir glad av å se deg, selv på avstand, fordi jeg vet at jeg har funnet deg, og jeg ler av menneskene som ikke ser deg, fordi jeg vet hva de går glipp av. Du er min venn. Det er nesten det beste jeg vet.

Noen ganger....

Noen ganger er alt helt perfekt, selv om det er mye som ikke fungerer. Jeg tenker at det er fordi det plutselig kommer et glimt av noe, et slags løfte om at lengselen din skal bli til virkelighet. En eller annen dag skal det bli slik du vil, og vissheten om fremtiden gjør nåtiden fullkommen.

The song that breakes my heart...

Noen som har hørt eller sett musikkvideoen til sangen concrete angel av martina mcbride?
Det er en sånn trist historie, om en mishandlet jente... Det er så mangen ute i verden som har det likt som henne, så mangen som kan kjenne seg igjen i historien. Jeg håper bare at noen griper inn, at noen tør og si ifra før det er for sent.
Ligger vertfall inn den nydelige teksten til sangen.

She walks to school with the lunch she packed, Nobody knows what she's holding back, Wearing the same dress she wore yesterday, She hides the bruises with the linen and lace.
The teacher wonders but she doesn't ask, It's hard to see the pain behind the mask, Bearing the burden of a secret storm, Sometimes she wishes she was never born.
Through the wind and the rain she stands hard as a stone, In a world that she can't rise above, But her dreams give her wings and she flies to a place where she's loved, Concrete Angel. Somebody cries in the middle of the night, The neighbors hear but they turn out their light, A fragile soul caught in the hands of fate, When mornin' comes it'll be too late.
Through the wind and the rain she stands hard as a stone, In a world that she can't rise above, But her dreams give her wings and she flies to a place where she's loved, Concrete Angel.
A statue stands in a shaded place, An angel girl with an upturned face, A name is written on a polished rock, A broken heart that the world forgot.
Through the wind and the rain she stands hard as a stone, In a world that she can't rise above, But her dreams give her wings and she flies to a place where she's loved, Concrete Angel.

Sånn er livet?

Som vi alle erfarer, så er ikke det og leve enkelt. Alle mennesker går gjennom både vanskelige og lykkelige stunder. Disse øyeblikkene former hvem vi er og hvem vi skal bli. Man kan miste en man elsker, venner kan bli fiender, familie kan bli ukjente, avhengighet, gjeld. Og mindre små ting som virker såre for en stund, men som ikke er verdens under gang. Som og stryke på en prøve, kjærlighetssorg, krangling, skuffelser... Det er en uendelig liste over ting som kan hende og som man må gjennom i livet. Noen ganger kan man forhindre slike hendelser, men flesteparten opplever en uforutsigbar smell. Å gå gjennom en slik sorg er en naturlig del av livet. Sorg er veldig utmattende og psykisk slitsomt, men det fører også noe godt med seg – Man lærer av det. Alle viktige hendelser i livet tar man læring av. Det er nok derfor folk har så lett for å si “sånn er livet.” Alle forstår at dette er noe man må gjennomgå. Det er veldig enkelt å si “life sucks”, men det gjør det egentlig ikke. Tenk på alle de trivelige minnene man skaffer seg opp gjennom årene; familie, venner, forelskelse, kyssing, kjærester, sex, nye venner, flytte for seg selv. Når man ser det i et slikt perspektiv, så føler man at gledene i livet er mye sterkere og viktigere enn sorgene. Sorg er noe mennesket vokser på mens glede er noe som gjør livet verdt å leve. Meningen bak disse to ordene beviser hvorfor mennesker er som de er, og forklarer hvorfor vi er forskjellige. Gleden overvinner sorgen til syvende og sist.... Håper jeg?!?!

All min kunskap, til ingen nytte....

Hvist du velger og sulte deg vill du gå ned i vekt. Alle går ned i vekt hvis di slutter og spise. Men sulting er både usundt og ukomfortabelt, og du kan ikke sulte deg mangen dagene før du blir syk. Du blir svak, svimmel irritabel, får diare og treg mage om hverandre, og du begynne og bevege deg langsommere. Og når du beveger deg langsommere, vet du at stoffskiftet går ned, og du forbrenner mindre fett. Dessuten tar det som oftest ikke lang tid før du begynne og spise igjen. Men har du sultet deg over tid før du begynner og spise igjen, er stoffskiftet nedsatt. Når du begynner og spise igjen, forbrenner du dårligere enn du gjorde før sulteperioden, fordi du tappte verdifull muskulatur under sulteperioden. Da gikk kroppen på sparebluss med hode og ba kroppen spare på fettet.
Resultatet blir at du samler mer fett i kroppen.
Sørg for at kroppen aldri trenger og gå på sparebluss. Da ødelegger du kroppens evne til å forbrenne kaloriene. Det er derfor viktig å merke seg at du aldri bør ødelegge hodet eller kroppen din med sulting eller lavkaloridietter.

Ikke torturer deg selv! Livet er for kort til det. Lavkaloridietter får kroppen din til å senke stoffskiftet nesten like mye som sultingen gjør. Dessverre kan det skje at kroppen aldri kommer til sitt normale energinivå.
Samtidig som kroppen din ikke bør utsettes for sult, er det viktig å tenke på at du heller ikke må slanke bort musklene dine.
Et annet problem med kosthold som inneholder få kalorier, er at opp mot halvparten av vekttapet i begynnelsen skyldes tap av muskler og vann. Hvis du går ekstra fort ned i vekt i begynnelsen, får du ofte motivasjon til å fortsette, men dessverre går det ikke mange ukene før du opplever at vekta stopper opp. Du har tapt verdifull muskelmasse som har som oppgave å forbrenne fett. Mister du muskelmasse, går forbrenningen dårligere, og til slutt stopper vektreduksjonen opp.

Ikke glem at det er musklene som forbrenner fett, og jo mer muskelmasse du har, jo mer fett forbrenner du. Derfor er det så viktig å bygge muskler mens du går ned i vekt.
Et kilo fett er større i volum enn et kilo muskler, så du vil se tynnere ut med mer muskler. Du blir fastere, og kroppssammensetningen blir riktigere, fordi det blir et mer balanser forhold mellom, vann, fett og muskler i kroppen din.
Derfor bør du først og fremst konsentrere deg om å bygge opp muskelmassen hver eneste dag. Start dagen med å puste dypt inn og ut 12 ganger før du står opp av senga. Da aktiviserer du pustemusklene dine , og forbrenningen begynner til og med før du har stått opp J

Det viktigste er ikke hvor mangen kilo du går ned i vekt, men hvor mangen kilo fett kroppen er i stand til og forbrenne.

En spiseforstyrrelse kan føre til humørsvingninger fordi du får søvnen forstyrret. Humørsvingninger og søvnmangel fører til lav selvfølelse. Og du vet hva lav selfølelse vil gjøre med kroppen din? Kanskje du allerede lider av lav selvfølelse.
Lav selvfølelse kan føre til at du forsømmer kroppen din, som til gjengjeld forsømmer hode ditt. Disse forsømmelsene fører igjen til at du forsømmer di riktige spisevanene. Det er få mennesker som greier og ta hånd om følelsesmessig stress på en fornuftig måte. Et dårlig spisemønster avspeiler følelsene dine. For di fleste mennesker bruker mat som trøst for å komme over følelsesmessige kriser og konflikter , enten krisene er langvarige eller korte. I våre anstrengelser på og gjøre dagliglivet mindre stressende kjemper vi på forskjellige måter. Noen mennesker spiser mindre, noen spiser mer, noen trener mer og noen går og legger seg i håp om at konflikten er løst når di våkner neste dag. Andre mennesker blir totalt handlingslammet, di håper at en engel vil komme ned fra himmelen og fri dem fra deres mangel på handlinger og gjøre dem handligsdyktige.

alt dette er ting jeg har lært gjennom jobben, men alikevell klarer jeg ikke følge egne råd.
Uff, mat er og blir en belastnig, for alltid.
for det første koster det penger, for det andre ødelegger det både kropp og sjel om du ikke spise riktig... Og for det 3 er det bunnen til både krig og fattigdom... Merkelig dette her med mat....

Mitt Liv, Som En Åpen Bok?

For i pappesker ligger livet mitt,
hvor jeg nå vasser rundt i gammel dritt,
Og blant grå bøker glir jeg lidende,
for mitt liv spøker mellom sidene.

Minner...

Det er viktig å holde på barndomsminnene sine.
Ofte kan de ta deg med tilbake til en verden du trodde forsvant.

Vi plukker blomster, tegner hester og blomster i minneboka mi, eller gjettet fargen på neste bil som kom forbi. Dette er minner som bare du og jeg hadde. Ingen andre tok del i dem. Og nå er de bare mine, jeg er den eneste i hele verden som har dem,
det er derfor de er så dyrebare.
jeg husker stemmen din så utrolig godt. Jeg kan høre den hver dag. Og jeg kan se deg, om jeg lukker øynene. Men jeg vil aldri kunne føle deg igjen, hendene dine, huden din, deg.minnene er mange, og selv om de ofte får meg til å gråte, er de dyrebare. Du deler de kun med noen få,eller kanskje er de så unike at du har dem helt for deg selv.

Hyttetur:

Er så forvirret for tiden, på hytte turen grep jeg meg selv i og gjøre noe jeg ikke har gjort på lenge, jeg ba?
"kjære gud, eg vetsje ka eg sga gjør, vett isje kordan eg sga finna rett vei i live og få det på rett kjøl igjen, eg trenge hjelp."
Jeg for sammen, hvorfor plager jeg gud med mine problemer?
Han har sikkert gitt meg opp for lenge siden, hvorfor skal han høre på meg nå?
Men sjelen min hadde sin egen vilje for jeg la til:
"e du der, gud? hør på meg, ver så snill."
Me et så fekk eg liksom ein ro, og ein tanke slo meg, hold deg opptatt.
Det seie alltid mormor og, "Fysisk arbeid hjelper en med og takle psykisk smerte"
Så nå prøver jeg og holde meg opptatt så ofte jeg kan... I
steden for og tenke så mye...

Im out<3

Ikke alltid like lett og være liten...

For et par dager siden så trasket jeg av gåre til jobb. jeg går alltid i ganske raskt tempo, hater å være for sent ute til ting, så er heller et kvarter tidlig ute.

allikevel så kommer det alltid folk bak meg som skal frese forbi.

jeg går i et raskt tempo,PLS, hold deg bak

.Til tross for at slike ting irriterer meg, synes jeg det er verre med de som går å puster deg i nakken istede for å gå forbi.

men uansett, på vei bort til bussen, der går jeg.

i et hyppig temp glad og fornøyd.

før jeg hører en gnom som kommer traskende bak meg. jeg går fortere. han kommer nærmere.jeg går enda raskere og kjenner jeg begynner å bli småligirritert.

så jeg bestemmer meg for å gå så fort at personen ikke vil ta meg igjen. jeg tråkker tråkker og tråkker, men personen bak meg tar meg allikevel igjen.

når jeg omtrent kappgår igjenom bakklandet, ser jeg personen kommer opp på siden min og er i ferd med å passere meg. jeg nærmest jogger nå. pulsen stiger og jeg merker det er glovarmt innenfor den enorme jakka som får meg til å se ut som hufsa fra mumitrollet.blodsprengt i tryne, svetten renner og pulsen er på max.så snur jeg på hode og ser en to meter lang slusk som passerer meg i et så avslappet tempo at det er skremmende.

han ser ut som en tro kopi av tegneseriefiguren Viggo, og jeg kødder ikke med deg. før han får strekkt ut de lange stankelbeina sine til et steg, har jeg rekkt å ta mine førti. Slasken nikker til meg og gir meg et noe forfjamset smil, får han stirrer ned i bakken igjen og rusler videre. igjen står jeg, pustene og pesene som om jeg hadde løpt maraton, rød som en tomat med svetteperler i pannen og krampe i lårene. Nei, det er ikke alltid like lett å være liten...

been Thinking...

Plutselig ser jeg meg selv og føler meg fryktelig utakknemmelig.
Glemmer så alt for ofte og fortelle mine nærmeste at jeg bryr meg og at jeg er glad i dem.
Av og til sier jeg det, men handling sier så mye mer enn ord.
Når fortalte du sist til en av dine nærmeste hvor glad du er i dem og hvor takknemmelig du er for at de er din venn?
tenk om det en dag skulle være for seint. tenk om du plutselig våkner opp en dag for å finne ut at en av dine nærmeste er revet fra deg.
du får aldri møte denne personen igjen, og du fikk aldri sagt at du faktisk setter pris på hva denne personen gjør for deg. jeg skal bli flinkere.
Jeg ville aldri klart å sitte igjen med en følelse av å ha mistet en person som betyr uendelig mye for meg uten å ha fortalt denne personen hvor mye han/hun faktisk betyr for meg og hvor mye bedre ting er fordi denne personen er en del av meg.
Det trenger ikke være mye, men bare å vite at du har en venn der som gjør alt for å få deg lykkelig. En person som synes du er verdifull. En person som gjør sitt beste for at du skal ha det godt.
En som alltid spør om du har det bra. En som i det hele tatt alltid ser ut til å tenke på deg fremmfor seg selv. En som gjør dagen din bra bare ved å smile til deg. En som bryr seg.hvorfor i alle dager glemmer man å takke dem? kansje ikke de mest synlige, men de som faktisk er med på å forme livet ditt. verden er ikke rettferdig og innimellom er ikke folk som du tror. dine ord kan avgjøre mer enn hva du er istand til å forstå. man tror aldri det kommer til å skje, men hva om det en gang gjør det. hva om det plutselig skulle være for sent?
vil du ikke da i det minste ha fred i sjelen og kunne tenke,: jeg fikk hvertfall fortalt hvor glad jeg er i deg<3

Angrer på at jeg av og til er sint og ikke vill forstå.
jeg vet jeg burde vist at jeg bryr meg i den vanskelige tiden,hun er voksen, har sitt eget liv.
hun er den store, beskytteren, hun er mammaen min.
men hun er bare et menneske hun også.
og vi trenger alle hånden på skulderen når det er tøft.
en stemme som sier at jeg er der.
en som hjelper deg til å ville stå opp om morgenen å smile.
og det spiller ingen rolle om det er datteren din.
for det er nerværet og omtanken som teller.
Det er ikke stort jeg kan gjøre.
Jeg har ikke mye penger.
Jeg vet ikke alltid hva jeg skal si.
Jeg har ikke mye jeg kan gi.
men jeg er her.
Her for deg...

Tenk deg....

Tenk deg at det e ein bank, som kver morgen sette inn 86.400 kroner på kontoen din, men banken overføre isje pengene te neste dag.

Kver natt blir alle pengene du isje brukte opp den dagen sletta fra kontoen.

Ka ville du gjort i et sånt tilfelle?

E du som meg så ville du selvfølgelig brukt opp alle pengene den dagen.

kver og ein av oss har virkelig ein sånn konto!

Men det e isje penger så blir satt på kontoen din, men TID!

Kver dag så får du 86400 sekunder.

Kver einaste natt blir den tiå du isje har brukt fjerna, ingenting blir overført te neste dag og du kan heller isje bruga någe på forskudd.Kver einaste dag blir ein ny konto oppretta for deg. Kver einaste natt blir det som e ubrukt fjerna. Hvis du unnlate å bruga dagens innskudd e det du som må bæra tabe. Det e ingen vei tebage. Du kan isje overtrekka kontoen for i morgen! Du må leva i nuet og bruga dagens innskudd.

Og husk at tiå isje vente på någen.

Gårsdagen e historie.

Morgendagen e et mysterium.

Dagen i dag e ein gave.

I cant stay away...

This is wrong
I should be gone
Yet here we lay'
Cause I can't stay away.

Roses bloom
In your dirty room
I come to play'
Cause I can't stay away

I'm conflicted
I inhale now
I'm addicted
To this place
To you babe
I can't stay away

We get up, we go down
Then we go one more round
It's wrong, they say
I can't stay a- I can't stay away....

I know
I said that I would keep my word
I wished that I could save you from the hurt
But things will never go back to how we were
I'm sorry.
I can't be your world
You know I love you, I really do
But I can't fight anymore for you.
And I don't know, maybe we'll be together again...
Sometime, in another life.
The way you're holding on to me
Makes me feel like I can't breathe
Just let me go, just let me go
It just won't feel right inside
God knows I've tried...
maybe... In another life....

vet ikke hva jeg skal gjøre lengre, alt raser i inni meg, og uten for reser verden min sammen, kroppen og hjernen vil ikke sammarbeide...

Regina Spektor: Fidelity

Regina Spektor e neppe et nytt bekjentskap for noen,
men det gjør jo ingenting.
Og denne sangen er så fin så fin, og det er jammen videoen også. Og så synger hun om å være redd, og det vett eg alt om....

I never loved nobody fully.
Always one foot on the ground<3

Solappelsin<3

Appelsin er godt!
Appelsinen er rund som solen, kan være vanskelige å skrelle

det gjør vondt å få appelsin tiss i øye

derfor må man ikke titte på den mens man skreller

søte saftige appelsiner er de beste som finnes

noen appelsiner har bebi appelsiner inni seg

du kan spise bebiene

bebi appelsinene smaker enda bedre

appelsiner kan være sølete

men det jøkke no

de smaker jo så godt allikevel :D

Idag sitter jeg på tarassen med min lille rosa pcting,

solbrillene er på, det er snø ute.

men merkelig nokk er det varmt nokk til at jeg ikke en gang fryser på fingrene,

selv om jeg ikke har jakke på.

ser sikkert ikke helt smart ut her jeg sitter i pysjamas og solbriller som dekker store deler av ansiktet mitt.

jeg liker stooore solbriller.

er litt bakfull også, men det gjør ingenting idag.

Idag er jeg lykkelig alikevell!

skinnende sol, fuglekvitter, snart kommer våren.<3

Bakedagen

Nå har jeg endelig fått håret brunt, måtte bleke det kullsvarte håret mitt 3 ganger for og i det hele tatt kunne ta i brun farge, nå er det en blanding, av brunrødt, ble ganske fornøyd me fargen egentlig, men kommer nokk tilbake til det svarte med tiden tenker jeg.

Bakt boller og eplekake idag.

Deigen før heving:

Etter heving:

Go Helg alle sammen :)

Tankesurr:

Det eg føle et menneske e, e og ha friheden te og ver deg sjøl, isje bry deg om kan andre mennesker tenke, bare ha den friheden te og ver deg, og isje ver redde.
For vist du isje e det sjøl, kem e du då?

Min inspirasjon for tiå e brandy, den nye cd'en hennas e heilt fantastisk bra, what a comeback seie eg bare!
Eg sidde her aleina, drikke min daglige kopp me kaffi og slappe av litt før eg sga på jobb igjen.
Denne ugå e eg utplassert i salong, sga jobba me klipp,farge, sminke og stilanalyse.
Ganske kjekt, sko bare ønska at eg isje følte meg så makteslause.
Ei gammale barndomsveninna av meg dødde i helgå.
For fyst gang i sitt liv sko hu prøva heroin, men for at hu isje sko ta ein overdose så satte ein 40 år gammale narkomane mann sprøytå på na.
Men, det jekk gale aligavell, så lørdag så mista verden ei onge nydelige jenta, så va så alt for goe for denne onde verden.
Det e skummelt og tenka på, kor skjørt et liv egentlig e, det sga så lide te, og så e du borte,
For alltid. Eg huske når me va små, me lekte i hagen og jekk å besøg te nabo kånå og fekk boller og saft, for hu va jo gammale og synst alltid det va kjekt me selskab.
men nå e du borte, nesten før du fekk starta på live ditt, bare 20 år gammale.
Eg e skuffa øve at du isje konne sei nej, at du isje konne skilla mellom rett og galt den dagen, for det stoffe e lagt av djevelen.
Mitt liv e ødelagt av det, eg har aldri prøvd någe sånt sjøl, isje røykt hasj ein gang, men foreldrene min, ja begge to, har vært og ein av di e framdeles sprøyte narkomane.
Det e isje någe eg e flaue øve, for eg elske morå mi øve alt i verden, og itte hu hadde vært narkomane i øve 15 år, så slutta hu tvert av den dagen hu fekk vida at hu va gravid me lillesysterå mi.
Og nå har hu vært så og sei reine i 9 år, med diverse sprekker. Men hu har klart seg, og det står det respekt av...
Live mitt har vært mye prega av og voksa opp me to narkomane foreldre, men heldigvis blei mormorå mi fostermorå mi når eg va 6 og der har eg bodd siden.
Selfølgelig, eg har opplevd ting i live mitt eg helst vill glemma for alltid, vonne ting, stygge mannfolk, netter aleina, gå uden mad og sittanes i kalle biler og venta...
Men alligavell har eg klart meg bra, eg har vært sterke og eg sga vinna øve deprisjonane mine, eg ska klara og komma meg opp, eg ska nå alt det eg vill!

Og te slutt, ***** jentå mi, eg håbe du har det bra der du e nå, eg sende alle mine tanker te din familie og venner, såv godt, eg vill aldri glemma deg<3

Definition...

I dropped all that baggage,
Let go of that habit,
The pain you can have it.
Now I´m content with me.
I gotta admit,Feels like the beginning.
Now I´m content with me, It´s hard to explain it,
You name it, I've been through it,
The heartache kept breaking.
The same played games.
But I, couldn´t seem to win,
I started to think something was wrong with me.
Till I was finally introduced to happy.
I made the greatest discovery of mankind.
You define the existence of love.
And I found it in you,
Searched my whole life through,
So rare but so true.
The definition of love is you!<3

Snart 1 år baby!!!
Vett du isje lese dette, men eg elske deg, virkeligt!

disease...

i'm infected it's like a disease.
like poison, you touched me, my heartbeat it's spreading so sweetly.
what are you thinking.. when we're this close?
i count on the space that i keep.
guards up in towers they're watching, they're waiting,don't hurt me. the walls that protect me, keep me inside.
i hate it when we say goodbye, alone for the rest of the night ...
without you.
tonight, i am waiting for you
to call me when you're not supposed to, i've been trying to send you signs,
the doors to me are hard to find, so stop me, stop me, this time...

Hull i hjerte?

Kjærlighet er selve fundamentet for liv. Om hjertet ikke føler glede, har man et stort tomt hull i brystet som det river og sliter i til man til slutt lar seg ødelegge.
Kjærlighet er ubetinget, og man kan få det til å fungere uansett, om man elsker den personen høyt nok.
Om bare det var sånn med alt. at så lenge du ville åpnå det og streve for og nå det, så klarer du og oppnå drømmen din, men jeg er så sliten, jeg har s mye oppi hode så jeg vill gjøre og som jeg brenner for, men kroppen vill liksom ikke følge med.
Trøtt.

Enda ikke frisk, enda jeg er ferdig med antibiotika kuren, må kanskje til legen og få ny resept...
Dette sliter meg ut. Var ute igår, bursdag, fant ut at lite mat, antibiotika og to flasker vin er dårlig combo, hehe!
Festen begynte bra, men sluttet med at jeg og min kjære måtte gå hjem kl 10, skal ikke gå i detaljer, men jeg spydde helt til idag...
Sto opp 8, vond og ekkel, fikk ikke såve heller.
Var på kino idag og så twilight, helt nydelig film, jeg er forelsket.

Im out kidz<3

2 gamle dikt,fra 2006....

De ødela henne sakte men sikkert.
Dyttet og spyttet.
Alle kunne se det i det senkede blikket.
Tårene som brant i øyenkroken.
Smile det forsvant like fort som det kom.
De hånlige kommentarene ble verre med årene.
Og etter hvert kom sårene.

Hjemme var det ingen som forstod.
Hvorfor jenta likte sitt eget blod.
Den såre lengselen etter frihet var der.
Hver natt du ba på dine knær.
Den stakkars lille kroppen.
Det var så vidt hun fikk gjort jobben.
Så uskyldig, så uendelig ren.
Så fantastisk pen.
Din sårhet vil vi for alltid minnes.
Men vi skal bindes på nytt å fylles med gode minner.
Beste var din oppriktighet, det er det som alltid vinner.

(gammelt dikt jeg skrev i mine yngre dager, litt sånn kriserim....)


Ka nå?

Ka skjer nå?
Det gjør vondt å pusta
Tog eg virkelig så feil av deg?
De vakre øynene
Smilet ditt
Du blenda meg
Innhylla meg
I ein eventyrverden
Ein drøm
Kordan blei det et mareritt?
Det gjør vondt
Vondt å tvila
Å ikke vida
Ka skjer nå?
Kor går veien videre herfra?
For oss
Finnes det et "oss"?
Du sa du ville snakka
Om deg og meg
Eg møtte deg
Full av forventning
Men du trakk det tebage
Vifta det vekk
Som ubetydelig
Ane du kor forvirra eg blir
Kor mange tårer eg felle
Kor inderlig eg forbanner deg
Eg hate deg!
Glødende
Det spise meg opp innenfra
Dreber glede
Dreber lyst
Men innser stille
At så sterkt hate man bare
Ein man virkelig elske….

(ung kjærlighed kan ver vonne den og, dette skreiv eg itte det blei slutt mellom meg og ungdomskjæresten min...)

gammalt dikt fra 17.09.07.

Me va fremmanes,bjunte på ein reise,
har aldri drømt om ka me måtte gå igjennom.
Så her står eg, heilt plutseligt,samen me deg...
Ingen fortalte meg ateg sgo finna deg.uventa,alt du jore me hjerta mitt.
Når eg musta håbe,så va du der for og minna meg på at detfins ein nye start.
Live e ein vei,eg vill fortsetta og gå.
Kjærligheden e ei elv,eg vill fortsetta og flyda på.
Live e ein vei, nå og for alltid,ein fantastiske reise.
Eg vill ver her,når verden slutte og snurra.
Eg vill ver her, når stormen tar slutt.
Te slutt vill eg stå her,ved bjunnelsen samen me deg.
Eg viste det va någen,ein plass.
Aleina i mørke, likt som meg.
Nå vett eg at drømmen min vill leva videre.
eg har venta så lenge.Ingenting sga ødelegga meg nå!

års tidene?!?

eg vill ha sommer, våkna te at ei solstråla lure seg inn på romme mitt, gjennom ein glipp i gardinen.

Se den blå himmelen, den blåfargen eg elske, den så bare himmelen kan ha, himmelblå, min blå!Den blå som e konstant, natt og dag, heile sommeren....

Alt e bedre om sommeren, til og med reggene føles bedre om sommeren!

Det lokte godt om sommeren, springa i sannen, barføtt, kjenna sannen så kile mellom tådiane. Kjenna det varma vanne så fosse rondt deg når du bade, solå så varme huden din....

Sommeren føre me seg alt det goa.

Våren e go og...Og mens eg sitte her og e filosofiske, så slår det meg, eg e jo ennå kun i "min" vår, eg har ennå sommeren, høsten me varme farger og glitrane vinter forann meg, live e som årstidene, me bjunne med vår, me fine grønne farger og nysprongne blomster og enne me ein glittranes vinter....Komme eg te og tenka tebage på disse tiene? tenka "det va tier det" ?eg tenke mangen ganger på når eg va liden, flyde tebage i ti, te gammle minner te og brått bli tatt tebage te nåtiden, virkeligheden.

Men e det sånn at me tar kvert ettøyeblikk i vårt liv forgitt? eg håbe at eg i framtiå kan tenka tebage på dette og ver fornøyde me ka eg har opplevd og ka eg har gjort. Eg kom hjem fra skolen idag, og i det eg stappa nøkklane i nøkkehåle hørte eg foglane kvittra, akkuratt som di ville minna meg på, at nå e det snart ein ny vår, ein ny begynnelse....

kom forresten øve et lide sitat fra ein film eg elske, og må bare ud me det for det a så hysterisk morsomt og minna meg sånn om någe meg og min andre halvdel (besteveninnå mi) konne sagt:

"Elizabeth Swann: There will come a time when you have a chance to do the right thing.

Jack Sparrow: I love those moments. I like to wave at them as they pass by."

well, im out<3

Shoppegalskab??

Dette innleget tar jeg på min egen dialekt, beklager om det er slit og lese for noen, hehe :)

Snakke me shoppegalskab? til og med dopapir e gøy og kjøba... så lenge eg kjøbe någe!
eg elske penger, bare synd at eg e finansielt lobotomert!
Lønningsdag , kontoen går fra gabanes hull te klirranes gull. Som den pliktoppfyllanes jentå eg e, vett eg at det luraste eg jør nå e og betala alle faste utgifter, som telefon, kredittkortgjeld og sånt...Eg vett og at eg bør betala tannlegen, legen, treningsentere og bok-klubben som eg alltid glemme og avbestilla :P
I ein ideell verden vett eg at det e det eg bør gjør på lønningsdagen, men desverre esje ideelt virkelighed.
Og i min virkelighed e lønningsdagen kun startskudde for et usansynligt hjernedødt forbruksmaraton som bare e TV3's "luksusfellen" verdig.
Den 10 kver måned starte eg nemlig et intenst men kortvarig liv som innbilt økonomisk uavhengig. Når pengene komme inn på kontoen glitre dollartegnå i øyene og eg bruge pengene så fort eg over hode kan, før eg får muligheden te og ta meg av di samenkrølla regningane.
Eg harsje komt opp me någe svar ennå på koffer det e sånn, aent enn at eg bare elske og bruga penger. Eg vett vaffal at eg isje e aleina me min økonomiske idioti!
Vist du sånn så meg lure på ka så kan ver løysningen på vår selvforskylte økonomiske krise, vell, det e isje ein rige mann, som folk tradisjonelt har ein tendens te og foreslå. Du bruge jo bare opp hans penger og.
Nei, eg har mangen goe forslag te løysninger på økonomiproblemene, som høyere lønn, forbruksmetadon for shopping avhengige hedonister, ein ånd i ein lampe og pengetree som eg stadig drømme om. Eg konne og tenkt meg og begynna og drida pengår. Eventuelt konne ein sperra konto, ei bøtta me kaldt vann i tryne og ein virkelighedsjekk hjelpa, sånn at sånne så meg endeligt våkne opp te vår egen idioti, tar ansvar og lære og tøyla økonomien.Du har heilt rett, det lokte stramt av nyttårforesett her.
Men fyst e det lønning! wohu...... :D

Try to replace it!

Taking it day to day,

Looking for easy ways

To fill my head.

Keeping the feelings down

So I forget.

Where do I go from here?

I tried to, tried to replace this.

With everything, but nothing seemed to fit.

Memories start to fade, I'm thinking i'll be okay.

Chasing the pain away,

But is it gone?

All the familiar signs,

Are hiding behind my eyes.

But I can't move on,Where do I go from here?

How long will I know this,

Feeling i'm broke with,

Pretending i'm alright,

Cause i'm done with hiding,

I wanna get back to my life!!!

can't cry hard enough

Jeg føler meg tryggere når jeg er alene,
jeg vet det høres rart ut.
Men, det er noe beroligende ved lyden av stilhet,
og sitte for meg selv og bare høre.
Vist du tror jeg har gitt deg opp, er du gal.
Vist du tror jeg ikke elsker deg,
så tar du feil.







Det er bare det, at av og til føler jeg at jeg trenger tid alene, og ikke føle meg innestengt.
Jeg trenger og føle meg fri og gjøre det jeg vill til tider.
Men du vet det er meg og deg, for alltid, om jeg fikk bestemme.
Jeg vet du ikke leser dette, men for meg selv så vet jeg at du vet!


Sitter her i senga, du ligger ved siden av meg, sover.
du ser fredfull ut.
I måren skal jeg på jobb igjen, og tilbake til skolen på mandag. Kjenner jeg er sliten i kroppen, vil helst bli i senga for alltid, her, sammen med deg.
Etter å har vært sykemeldt i 8 uker føler jeg meg enda utslitt, sliten.
Men jeg skal klare meg gjennom skole året.
jeg skal fullføre utdanningen min.
Selv om jeg er utslitt, utmattet og tappet for energi og tiltakslyst.

Hvordan kan minner ha så godt tak på deg? At bare et åndedrag eller en duft av noe fra fortiden
kan slenge meg år tilbake, til vonde og gode tider. Men det triste er at di vonde er di jeg husker best. Noen ganger skulle jeg ønske di kunne slettes, og kun di gode ble igjen.
Men, sånn er det ikke. Og jeg skal lære meg og leve med det, koste hva det koste vill!
jeg skal leve live mitt til det fulleste, som om hver dag var den siste<3



"There’s a point in life when you get tired of chasing and trying to fix everything. But it’s not giving up. It’s realizing that youre stronger than you thougt you where, you just have to find the strength within."